Formannskapet i Karasjok kommune viser til FeFo direktørens innstilling til FeFo styret om Finnmarkskommisjonens rapport for Felt 4, Kárášjohka-Karasjok.

Gjennom Finnmarkslovens § 5 1.ledd har Stortinget lagt til grunn at “Samene har kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark.” I forarbeidene til finnmarksloven er det uttalt at i alle fall «deler av indre Finnmark» er områder som «samene har krav på "eiendoms- og besittelsesrett" til» (Ot. prp. nr. 53 for 2002-2003 s. 88). Finnmarkskommisjonen skal etter § 5, 3.ledd fastslå omfanget og innholdet av de rettighetene samene og andre har etter § 5.

Formannskapet viser til vedtak i Karasjok kommunestyre 15.juni 2017 hvor kommunen støtter kravet om anerkjennelse av at lokalbefolkningen i Karasjok på grunnlag av reglene om alders tids bruk er rettmessige eiere av arealene som omfattes av Finnmarkskommisjonens arbeid med Felt 4 Kárášjohka- Karasjok, jf. Finnmarkslovens § 5 (1).

Formannskapet viser videre til Finnmarkskommisjonens konklusjoner etter Finnmarksloven § 29, hvor kommisjonens flertall:

“har sett hen til at mange av statens disposisjoner i Karasjok har handlet om å regulere ressursutnyttelsen. Disposisjonene har hatt et offentligrettslig preg, og ikke et innhold som har kunnet etablere en privatrettslig eierrett for staten. De statlige disposisjonene av mer privatrettslig karakter, slik som eiendomsfradelinger og slåtteforpaktninger, hadde lenge et større preg av å formalisere etablert bruk, enn av å være privatrettslige disposisjoner i egentlig forstand.

Dette har medført at statens disposisjoner ikke har brutt ned oppfatningene om en sterk lokal kollektiv rett til den grunnen i Karasjok som staten ikke har disponert over, og som utgjør litt over 98 % av kommunens areal. Slik flertallet ser det, har disposisjonene heller ikke etablert en tilstrekkelig bred aksept for staten som privatrettslig grunneier hos lokalbefolkningen. Flertallet har derfor ikke funnet tilstrekkelige holdepunkter for at statens eiendomsrett til den usolgte grunnen i Karasjok var et festnet rettsforhold da finnmarksloven trådte i kraft. Dette arealet er derfor ikke underlagt FeFos eiendomsrett etter finnmarksloven, men kollektivt eid av befolkningen i Karasjok. Retten ligger ikke til kommunen som sådan, men til de som er registrert bosatt i Karasjok, og slik at de har lik andel i retten uavhengig av botid og etnisitet.”

Formannskapet i Karasjok kommune er enig i flertallets konklusjoner. Formannskapet viser til at denne konklusjonen er i tråd med de rettsoppfatningene som en samlet lokalbefolkning i Karasjok har gitt uttrykk for under Finnmarkskommisjonens utredning av lokale rettsoppfatninger og sedvaner, og lokalbefolkningens utøvelse av rådigheten over grunn og ressurser tilsvarer den rådigheten som en eier ville ha utøvd.

Formannskapet i Karasjok kommune anerkjenner at lokalbefolkningen på grunnlag av alders tids bruk, samisk rettskultur, sedvaner og samisk tradisjonell kunnskap, har utøvd eierrådighet over grunn og ressurser og ønsker at denne retten også anerkjennes av FeFo, og at det etableres en god dialog med FeFo for å harmonisere fremtidig forvaltning av områdene.

Formannskapet i Karasjok kommune støtter lokalbefolkningens krav om å få anerkjennelse for en lokal forvaltning av grunn og ressurser innenfor Felt 4 Kárášjohka- Karasjok, i tråd med historisk bruk, lokale rettsoppfatninger og slik at alle rettighetshaveres interesser ivaretas.